Et utvalg viser av Alf Prøysen

Som et ledd i feiringen av Prøysens 100årsfeiring i 2014, ønsket vi å hedre ham på vår måte.

Prøysen var en allsidig og produktiv forfatter og visedikter, som skrev for både voksne og barn. De fleste fortellingene og sangene til Prøysen foregår i miljø på landsbygda og forholdet mellom de store gårdene og husmannsplassene. Senere i forfatterskapet handler det mer om folk flest, uavhengig av fattig og rik.
Han arbeidet som forfatter, visesanger, skuespiller og historieforteller på scene, radio og TV.

Prøysen var aktiv fra 1945 til sin død i 1970.

Vi har illustrert en del av Prøysens herlige viser, her er eksempel på noen:

BASARVISA

Jeg og-så Hanne og Ola og Kjell
Vi hørte på ønskekonserten en kveld.
”- Dere,” sa Hanne, ”vi lager basar,
nå tømmer vi grisen og ser hva vi har.
Å, så gøy det skal bli
Den dagen da vi
Kan åpne basaren i Brugata ni.”

 

BLÅBÆRVISA

Det var en deilig sommerdag at Pelle sa til Kari:
”Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær!
Så får vi med oss Lillebror og Kjellemann og Mari
for det er nok å ta av, det er mange tuer der.
Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor!”
Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mor:
Og Pelle fikk et melkespann og Kari fikk et krus
og Mari fikk en kaffekopp og Kjell et kremmerhus.
Så fløy de opp i skauen i en gla og vilter flokk
og Lillebror fløy sist og skulle plukke i et lokk.

DEN FØRSTE LØVETANN

Det sto en liten løvetann så freidig og tilfreds
På landevegens grøftekant i sølevann til knes.
Et bustehue lyste gult: Å nei, hvor jeg er fin!
….. Den hadde nettopp speilet seg i sølepytten sin.

 

HELENE HAREFRØKEN

Helene hareføken, gla og lett
og søt og vimsete og sommerkledt,
hun har tatt den hvite vinterkåpa av,
og sommerdrakten har hun første gang i dag.
Brun over
og grå under
og lyse-lyserød på snuten

 

NØTTELITEN GÅR PÅ SKOLEN

Nøtteliten bor i toppen på et tre,
han er aldri ferdig når han skal av sted,
han skal spise fire konglefrø og danse lite grann,
han skal erte frøken Skjære og en gammel kråkemann.

 

MUSEVISA

Når nettene blir lange og kulda setter inn
så sier vesle musemor til ungeflokken sin:
”Hvis ingen går i fella, men passer seg for den
skal allesammen snart få feire jul igjen!”
Heisan og Hopsan og fallerallera!
Om julekvelden da skal allesammen være gla’!”

 

TANGO FOR TO

Å, du store mi ti’,
der kjem den som je elsker,
der kjem Tango for to,
og sjå rett over golvet
kjem den je er reddest for,
hæin Gunnar på Mo!
Je får bøye meg og gjøra
som je rote litt i veska mi,
og det lyt skje fort!
Ja, je tenkte det, nå står’n her
og byr meg opp og nå er det gjort.

SØNNAVIND-VALSEN

Og jinta sa til sønnavind:
Rør itte sløret på hatten min,
for den lyt vara rein og pen
så je kæin få møte min elskede venn
i hatt med slør og silkestrå
og kjole med blonder på kragen, to kvite skor med sløyfer på
og strømper så klare som dagen.

 

ROMJULSVISE

En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.