Livet på gården

“Livet på gården”

"Nygård" - tenkt bondegård i Follo før motoriseringen av landbruket tok fart. Modell: Øivind R. Larsen. Foto: Thore Bakk.

«Nygård» – tenkt bondegård i Follo før motoriseringen av landbruket tok fart.
Modell: Øivind R. Larsen. Foto: Thore Bakk.

En gårdsmodell og frodige figurtablåer viser livet på en tenkt bondegård i Follo i mellomkrigstiden. Det er dagliglivet ute og inne, skogsdrift, torvskjæring, isskjæring, jakt og fiske, og livet på en husmannsplass.

Folk, fe og jorda

En mellomstor gård i mellomkrigstiden var et samfunn i miniatyr. Ved å utnytte alle de mulighetene gården hadde gjaldt det å drive godt. Det bodde mange på hver gård. Barneflokkene var store og gamle foreldre, ugifte søsken og familiemedlemmer som ikke ville få arbeid andre steder, ble gjerne værende på gården når eldste sønn overtok på odel.

Overoppsyn med driften hadde bonden. Arbeidsdagen ble inndelt i økter tilpasset årstidene. Det var bruk for alle i gårdsarbeidet, og de visste hver dag hva som skulle gjøres. Etter skoletid måtte også barna på gården arbeide, som å luke, plukke bær eller passe dyra. Ordet “fritid” var ennå ikke oppfunnet.

Gjøremålene var mange; på jordet, i fjøset, i skogen, ute og inne. Det var hestene som gjorde det tyngste arbeidet. Pløying og annet onnearbeid om sommeren og lunning av tømmer og snømåking med plog om vinteren. Traktoren overtok mye av arbeidet fra hesten da den kom i 50-årene.

Kyr, sau og gris ga kjøtt og melk, høner ga egg. Korn av hvete, bygg og rug ble tørket og malt til mel på mølla. Det fineste hvetemelet måtte kjøpes. Det gården ikke brukte selv av naturalia, ble solgt eller byttet i ting som trengtes.

Til måltidene kunne det være 10-15 personer med smått og stort. Det måtte kraftig mat til tungt gårdsarbeid. All maten var av egen avling og egen bearbeiding. Alt fra husdyra måtte brukes. Av melken ble det laget smør og ost. På stabburet var det fulle saltbaljer med kjøtt. Spekepølser og spekeskinker hang på rekke og rad fra takbjelkene. I bryggerhuset ble det hermetisert kjøttkaker på norgesglass, og på steiketakka ble det bakt store stabler med flatbrød. 10-15 brød om gangen ble bakt i bakerovnen. Barn og voksne plukket bær til syltetøy og saft.

Det var mye tøy å vaske, og da det ikke var innlagt vann alle steder, måtte vannet bæres fra brønn eller bekk. Det var først etter 2. verdenskrig at det ble vanlig med vann og strøm i hus og fjøs – og da ble en elektrisk vaskemaskin kjærkommen!

Storvask. Tablå: Grethe Brath. Foto: Thore Bakk.

2016_05_27_utstilling_Livet_paa_gaarden_04 crop

Fløting av tømmer. Tablå: Bjørg Sørensen. Foto Gro Rønneberg.

Fløting av tømmer.
Tablå: Bjørg Sørensen. Foto Gro Rønneberg.